Det er rart hvordan det er med blogging. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg neglisjerer bloggen hele sommeren, men jo lenger man tar seg «pause», jo vanskeligere blir det å komme i gang igjen. Så har det jo skjedd mye i sommer også, som ikke akkurat har økt bloggelysten. Verdens vakreste, beste og umistelige mormor gikk bort i begynnelsen av ferien, og så skjedde terroren på Oslo/Utøya. Hva skal man blogge om da? Alt annet blir liksom så trivielt når slike ting skjer.
Jeg var i Tyrkia da det skjedde, og satt ved bassenget da søsteren min fikk melding hjemmefra. Jeg husker jeg tenkte at det umulig kunne være så alvorlig. Det kunne ikke skje i Norge.
Lille Norge!
Det var rart å skulle være på ferie og nyte dagene, mens tankene hele tiden gikk hjem. Heldigvis sendte CNN og BCC nyheter kontinuerlig, og vi fikk dagens Dagbladet der nede, men det var ekstra godt å komme på norsk jord etter en uke. Vi dro rett fra flyplassen og inn til Domkirken i Oslo. Det å se blomsterhavet i virkeligheten, og se alle menneskene som var der gjorde at alt ble så mye mer virkelig.
Jeg var i Tyrkia da det skjedde, og satt ved bassenget da søsteren min fikk melding hjemmefra. Jeg husker jeg tenkte at det umulig kunne være så alvorlig. Det kunne ikke skje i Norge.
Lille Norge!
Det var rart å skulle være på ferie og nyte dagene, mens tankene hele tiden gikk hjem. Heldigvis sendte CNN og BCC nyheter kontinuerlig, og vi fikk dagens Dagbladet der nede, men det var ekstra godt å komme på norsk jord etter en uke. Vi dro rett fra flyplassen og inn til Domkirken i Oslo. Det å se blomsterhavet i virkeligheten, og se alle menneskene som var der gjorde at alt ble så mye mer virkelig.
Men jeg er i hvert fall utrolig stolt av landet mitt!
2 comments:
kondolerer med mormoren din.
så trist alt dette er........ :(
Var en tur med Marit og kikket på sakene. Enormt rørende å se blomster, lys og flagg. Gikk en tur rundt regjeringskvartalet og Youngstorget. Utrolig hvor mye glass og stillhet det var!
Post a Comment