Grave of the fireflies (Hotaru no Haka - 1988)
Hvordan i all verden skal jeg klare å beskrive denne filmen godt nok, slik at dere faktisk går til anskaffelse av den og ser den?
Jeg husker at Mette kom hjem med denne filmen en dag, og tvang meg med for å se den. «Hmm, ja vel.... Tegnefilm liksom», tenkte jeg. Enda mer perpleks ble jeg da hun begynte å gråte allerede på introen. «Bare vent», sa hun. Så jeg satt meg ned for å se det jeg trodde var en søt animasjonsfilm.
(Bildene er litt uklare, men jeg fant ingen bedre i stort format.)
Det er ikke en søt animasjonsfilm! Det er en ufattelig trist og brutal beskrivelse av hva krig kan gjøre med mennesker. Jeg har vel aldri reagert så sterkt på en film noen gang, og den hang over meg i lang tid etter at jeg så den. Jeg har hatt lyst til å anbefale den en stund, men man kan ikke bare slenge det i et innlegg og si «Hei, denne er bra! Se den!»
Jeg har ikke lyst til å røpe for mye, men den handler om to foreldreløse barn under slutten av andre verdenskrig i Japan, Seita og lillesøsteren Setsuko. Den regnes som en av de beste krigsfilmene noensinne! Boken er basert på en semibiografisk roman ved samme navn. Du kan lese mer her, men hvis du ikke vil vite slutten anbefaler jeg deg å se den før du leser.
Da rulleteksten kom hadde jeg ingen ord, jeg bare gråt. Jeg griner aldri av filmer!
Det er sikkert mange som allerede har sett den, men jeg håper at du som ikke har det setter den på huskelista di nå. Jeg har bare sett den på Japansk, men den engelske dubbingen er sikkert grei nok den og. Og dessuten lettere å få tak i. Gå til IMDB for å se trailer.
